Sjakk er et av verdens eldste og mest populære brettspill, men for mange virker reglene uoversiktlige i starten. Sannheten er at selve grunnreglene kan læres på en ettermiddag. Denne guiden forklarer alt en nybegynner trenger: hvordan brettet settes opp, hvordan hver enkelt brikke flytter, de tre spesialtrekkene som ofte forvirrer nye spillere, og hvordan et parti faktisk blir avgjort.
Slik settes sjakkbrettet opp
Et sjakkbrett har 64 felt i åtte rader og åtte kolonner, med vekslende lyse og mørke farger. Hver spiller starter med 16 brikker, altså 32 brikker på brettet til sammen.
Riktig oppstilling er enklere enn den ser ut. En god huskeregel er «lyst felt til høyre»: når du setter deg ned, skal du ha et lyst hjørnefelt nederst til høyre. Bøndene står på hele den nest nederste raden. På den nederste raden står tårnene ytterst i hjørnene, deretter springerne, så løperne, og til slutt dronningen og kongen i midten.
Et detalj mange glemmer: dronningen plasseres alltid på sitt eget fargefelt. Den hvite dronningen står på et lyst felt, og den svarte dronningen står på et mørkt felt. Kongen får da det siste ledige feltet ved siden av. Spilleren med de hvite brikkene gjør alltid det første trekket.
Sjekkliste for oppstart
- Plasser brettet slik at hver spiller har et lyst felt nederst til høyre.
- Sett de åtte bøndene på hele den nest nederste raden.
- Plasser tårnene ytterst i hjørnene, deretter springerne like innenfor.
- Sett løperne innenfor springerne.
- Plasser dronningen på feltet med sin egen farge (hvit dronning på lyst felt, svart dronning på mørkt felt).
- Sett kongen på det siste ledige feltet, ved siden av dronningen.
- Hvit gjør alltid det første trekket.
Brikkene og hvordan de flytter
Hver brikketype flytter på sin egen måte. Brikkene har også en omtrentlig verdi målt i poeng, som hjelper deg å vurdere om et bytte er gunstig. Verdiene er ikke en offisiell regel, men en veiledende konvensjon de fleste spillere bruker.
Bonde
Bonden er den minst verdifulle brikken, verdt rundt ett poeng, og hver spiller har åtte av dem. Den flytter ett felt rett fram, men kan gå to felt fram fra startfeltet sitt. Bonden kan aldri flytte bakover. Den slår derimot ikke rett fram, men ett felt diagonalt framover.
Springer
Springeren, også kalt hest, er verdt omtrent tre poeng. Den flytter i et «L»-mønster: to felt i én retning og deretter ett felt til siden. Springeren er den eneste brikken som kan hoppe over andre brikker, både egne og motstanderens.
Løper
Løperen er også verdt rundt tre poeng og flytter diagonalt så langt veien er fri. Hver løper blir værende på samme fargefelt hele partiet. Du har derfor én løper på lyse felt og én på mørke felt.
Tårn
Tårnet er verdt omtrent fem poeng og flytter vannrett og loddrett så langt banen er åpen. Tårnene blir ofte sterke senere i partiet, når brettet er mer åpent.
Dronning
Dronningen er den sterkeste brikken, verdt rundt ni poeng. Den kombinerer tårnets og løperens bevegelser og kan flytte vannrett, loddrett og diagonalt så langt det er fritt.
Konge
Kongen flytter ett felt om gangen i alle retninger. Den kan ikke slås og settes heller ikke i en situasjon der den ville blitt slått. Hele partiet dreier seg om å beskytte sin egen konge og sette motstanderens konge i en felle.
Brikkeoversikt
| Brikke | Hvordan den flytter | Verdi (poeng) | Antall per spiller |
|---|---|---|---|
| Bonde | Ett felt rett fram (to fra startfeltet); slår ett felt diagonalt | 1 | 8 |
| Springer | I en «L»: to felt i én retning og ett til siden; kan hoppe over brikker | 3 | 2 |
| Løper | Diagonalt så langt banen er fri; blir alltid på samme fargefelt | 3 | 2 |
| Tårn | Vannrett og loddrett så langt banen er fri | 5 | 2 |
| Dronning | Vannrett, loddrett og diagonalt; spillets sterkeste brikke | 9 | 1 |
| Konge | Ett felt om gangen i alle retninger; kan aldri slås | Uvurderlig | 1 |
Tre spesialtrekk alle må kunne
Ut over de vanlige trekkene finnes det tre spesialtrekk. De er fullt lovlige og viktige å kunne, men overrasker ofte nye spillere.
Rokade
Rokade er det eneste trekket der du flytter to av dine egne brikker samtidig: kongen og et tårn. Kongen flyttes to felt mot tårnet, og tårnet hopper over på den andre siden av kongen. Kort rokade (mot kongefløyen) skrives 0-0, og lang rokade (mot dronningfløyen) skrives 0-0-0.
For at rokade skal være lov må flere betingelser være oppfylt: verken kongen eller det aktuelle tårnet kan ha flyttet tidligere i partiet, feltene mellom dem må være tomme, og kongen kan ikke stå i sjakk. Kongen kan heller ikke flytte gjennom eller lande på et felt som er truet av en motstanderbrikke.
En passant
En passant (fransk for «i forbifarten») er en spesiell måte å slå en bonde på. Hvis motstanderens bonde går to felt fram fra startfeltet og lander rett ved siden av din bonde, kan du slå den som om den bare hadde gått ett felt. Det er bare lov å slå en passant i trekket umiddelbart etter at bonden har flyttet to felt. Venter du et trekk, forsvinner muligheten.
Bondeforvandling
Når en bonde når helt fram til motstanderens bakerste rad, må den forvandles til en annen brikke med én gang. Du velger selv mellom dronning, tårn, løper eller springer, og den nye brikken trer i kraft umiddelbart. De fleste velger dronning fordi den er sterkest. Siden valget er fritt, er det fullt mulig å få mer enn én dronning på brettet.
Sjakk, sjakk matt og remis
Målet i sjakk er ikke å slå kongen, men å angripe den slik at den ikke kan unnslippe. Det er dette som avgjør partiet.
Sjakk betyr at kongen er under direkte angrep. Da må du reagere på trekket ditt ved å flytte kongen i sikkerhet, blokkere angrepet med en annen brikke, eller slå brikken som angriper.
Sjakk matt er sjakk som ikke kan avverges på noen av disse måtene. Da er partiet over, og spilleren hvis konge står matt, har tapt.
Et parti kan også ende uavgjort, kalt remis. De vanligste måtene er:
- Patt: spilleren som skal flytte, har ingen lovlige trekk, men kongen står ikke i sjakk. Da blir partiet uavgjort.
- Enighet: begge spillerne kan bli enige om remis.
- For lite materiell: ingen av spillerne har nok brikker til å kunne sette matt, for eksempel bare to konger igjen.
- Trekkgjentakelse: hvis nøyaktig samme stilling oppstår tre ganger, kan spilleren som har trekket kreve remis.
- 50-trekksregelen: hvis det går 50 trekk for hver spiller uten at en bonde flyttes eller en brikke slås, kan det kreves remis.
Både trekkgjentakelse og 50-trekksregelen må som hovedregel kreves aktivt; de inntreffer ikke automatisk med mindre stillingen gjentas svært mange ganger på rad.
Noen enkle regler for selve spillet
I tillegg til hvordan brikkene flytter, er det noen praktiske spilleregler det er greit å ha med seg:
- Spillerne bytter på å gjøre ett trekk hver. Du må alltid gjøre et trekk når det er din tur.
- I organisert spill gjelder «berørt brikke»-regelen: tar du på en av dine egne brikker, må du flytte den hvis det finnes et lovlig trekk med den.
- Du kan aldri gjøre et trekk som setter din egen konge i sjakk.
- Trekk noteres gjerne med feltenes koordinater, men du trenger ikke kunne notasjon for å spille et vanlig parti hjemme.
Vanlige nybegynnerfeil
Når reglene sitter, er det noen typiske tabber som er lette å unngå:
- Å snu brettet feil vei, så det lyse hjørnefeltet ikke havner til høyre.
- Å bytte om på dronningen og kongen i oppstillingen.
- Å tro at bonden slår rett fram i stedet for diagonalt.
- Å glemme å passe på sin egen konge mens man jakter på motstanderens brikker.
- Å flytte ut dronningen altfor tidlig, der den lett blir jaget rundt av billigere brikker.
Fra sjakk til andre spill
Sjakk er et rent ferdighetsspill der ingenting er overlatt til tilfeldighetene, i motsetning til spill som i stor grad bygger på flaks. Interessen for strategispill er likevel rekordstor, og toppsjakken følges i dag av millioner verden over. Vil du vite mer om eliten, kan du lese om hvem som er verdensmester i sjakk.
Er du nysgjerrig på andre spillformer, finnes det mye å utforske. Du kan lese om hvordan du velger riktig casino spill for deg, eller få en oversikt over hva det vil si å spille casino på nett. Uansett hva du liker, er grunnen til å lære sjakk den samme: det er et spill du aldri blir helt utlært i.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Kan kongen slå andre brikker?
Ja. Kongen kan slå en motstanderbrikke som står på et nabofelt, så lenge den selv ikke havner i sjakk ved å gjøre det. Kongen kan ikke slå en brikke som er beskyttet av en annen av motstanderens brikker.
Kan man ha mer enn én dronning på brettet?
Ja. Siden en bonde kan forvandles til hvilken som helst brikke når den når siste rad, kan du få to eller flere dronninger samtidig. Det skjer sjelden i praksis, men det er fullt lovlig.
Hvor lang tid tar et sjakkparti?
Det varierer mye. Et uformelt parti hjemme kan ta alt fra noen minutter til en time, avhengig av hvor raskt spillerne tenker. I turneringer brukes ofte sjakkur som setter en fast tidsramme for hver spiller.
Må jeg lære sjakknotasjon for å spille?
Nei. For å spille et vanlig parti trenger du bare å kunne reglene og hvordan brikkene flytter. Notasjon er nyttig hvis du vil skrive ned partier eller studere åpninger, men det er ikke nødvendig for å komme i gang.
Er sjakk vanskelig å lære for nybegynnere?
Selve reglene er overkommelige og kan læres på en ettermiddag. Det som tar tid, er å bli god: å planlegge flere trekk fram, se motstanderens trusler og lære vanlige mønstre. Det er nettopp denne dybden som gjør at mange holder på med sjakk i mange år.